Kjønnforskjeller i ledelse?

Bilde 1: Likestilling?

I 2014 ble Norge rangert på tredjeplass i rapporten The Global Glender Gap om likestilling mellom kjønnene. Denne rapporten søker å måle en viktig del av likestillingen, gapene mellom kvinner og menn innenfor fire hovedområder: helse, utdanning, økonomi og politikk. Tidligere år har vi vært på første plass i samme rapport, men nå er Island og Finland gått forbi oss.

Utad oppfattes Norge som et land der kvinner har oppnådd full likestilling. Vi har likestillingslov og ulike regler om kjønnskvotering som skal fremme likestilling, men det norske arbeidsmarkedet bærer fortsatt preg av å være kjønnsdelt. Fortsatt tjener kvinner i snitt kun 85 prosent av det menn gjør.

Hvorfor oppnår ikke kvinner samme lederposisjoner, status, makt og lønnsnivå som menn i arbeidslivet? Mange har forsket på dette, de har sett på om det finnes individuelle forskjeller, andre har sett på interaksjonen mellom lederen og omgivelsene og noen har til og med sett på om det finnes forskjeller på menn og kvinner når det gjelder effektivitet (Martinsen 2013 148-150).  Det er også forsket på om det finnes mulige strukturelle og organisatoriske barrièrer for at kvinner skal nå til topps i en organisasjon. Men det finnes ingen klare svar.

På KILDEN Informasjonssenteret for kjønnsforskning kom jeg over en artikkel med tittelen: Kjønnsforskjeller i ledelse er en myte av Ida Irene Bergstrøm. Der beskriver hun funn fra en doktorgrad i sosiologi om kjønn og innovasjonsledelse av Anne Grethe Solberg. Solberg har gjennom sin forskning funnet at det er omtrent like mange mannlige ledere med feminin lederstil som kvinnelige ledere med maskulin lederstil, og at det er like mange kvinnelige og mannlige ledere som har en androgyn lederstil. Solberg sier: «At ledelse skulle være noe som knyttes spesifikt til det maskuline fremstår mer som en myte enn en dokumentert påstand. Ensidig kritikk av maskuline menns lederhegemoni samsvarer ikke med de faktiske forholdene i mitt utvalg».

Hva beskriver da en god leder?

Bilde 2: Kvinnelig leder?

Studien til Solberg viser at en god leder er en leder som ikke setter seg selv først, men spiller frem andre og gjør dem gode. De tør å være objektive tilretteleggere istedenfor autoritære og dominerende. Hun mener også at det er de androgyne lederne som er best fordi de har mindre behov for å sette mennesker i bås, de er «empatiske, forståelsesfulle, demokratiske og deltakerorienterte» (Bergstrøm forskning.no). Dette betyr at de er opptatt av endring og utvikling. Solberg sier at man kan stille spørsmål ved om den lovfestede kjønnskvoteringen i Norge fører til økt effektivitet, kreativitet og lønnsomhet.  Hun mener at skal man dra nytte av de påståtte kjønnsforskjellene må man se at mennesker er forskjellige uavhengig av biologisk kjønn og heller dyrke frem disse forskjellene. Disse forskjellene vil i større grad kunne bidra til utvikling og god ledelse.

Personlighet - viktigere

Bilde 3: Ulike typer?

Når vi skal se på de ulike forskjellene må vi se på menneskers personlighet, væremåte og karakter (Ringstad, Ødegård 2012).  Hvert menneske er unikt og det kan derfor være meningsfullt å klassifisere disse etter psykologiske egenskaper istedenfor kjønn. C.G Jung publiserte allerede i 1921 sin teori om psykologiske typer. Han fokuserte på de tre første dimensjonene (energi, oppfattelse og avgjørelse). Senere kom den fjerde dimensjonen - livsstil - av Myers og Myers i 1980. Dette ble senere satt sammen for å lage ulike måleinstrumenter. Et slikt måleinstrument har Optimas AS laget (Ringstad, Ødegård 2013). Type indikatoren avdekker sentrale sider av det vi kaller personlighet (forelesning mars 23 2015 BI Oslo Lars Asle Einarsen) I Jungiansk Type Index (JTI) finner vi fire dimensjoner:

1. Energilinjen – Ekstrovert versus Introvert
2. Oppfattelseslinjen – Sansing versus iNtuisjon
3. Avgjørelseslinjen – Tenkning versus Følelse
4. Livstilslinjen – avgJørelse versus oPpfattelse

Her ser vi hvordan Myers-Briggs presenterer en personlighetstest (JTI) for å kategorisere personligheten din i en type:

JIT gir en indikasjon på en type ved hjelp av en typekode. Typekoden får du utfra hvor du ligger på energilinjen, oppfattelseslinjen, avgjørelseslinjen og livsstilslinjen. Typekoden er en beskrivelse som beskriver preferanser. Det finnes ingen "gode" eller "dårlige" koder , bare forskjellige. Dette kan være et godt hjelpemiddel for å forstå sin egen væremåte og hvordan man skal kunne samhandle med andre. Disse typene viser at vi er forskjellige og at vi bør være klar over disse forskjellene for å forstå hva som skjer når man er leder, eller jobber sammen med andre ulike "typer" i et team (Ringstad, Ødegård 2013).

Eksempel på en typekode kan være ENFJ. Det vil si at man scorer mer på å være ekstrovert, intuisjon, følelse og avgjørelse. Personer med denne typekoden vil i lederroller ta initiativ og oppmuntre til ønskelig forandring, lede med entusiasme og personlig engasjement. Han/hun vil trekke folk med i planleggingen, beslutningsprosessen og styringen. Vil lytte til sine medarbeidere osv. (Ringstad, Ødegård 2013 60-61). Mange gode egenskaper som er viktige som ledere. Dette vil være uavhengig av kjønn men avhengig av andre faktorer som går på personligheten din. Personlighet vil kanskje være mer avgjørende om lykkes som leder enn kjønn.

Det som hverken teorien eller Solbergs forskning sier noe om, er om det er sammenfall mellom typekoder og kjønn. Kanskje er det slik at det er flere med like typekoder blant kvinner? Dette kunne vært spennende å forske på. I følge Solberg sin forskning og JIT er det store muligheter for at kjønnsforskjeller har lite å si for om man lykkes som leder. Typekodene vil ha betydning for hvilken adferd man har og det vil kunne hjelpe en leder med å utvikle evner til å forstå hvordan man bør opptre når man møter andre. Mine sterke og svake sider vil kanskje ha opphav fra kjønnsforskjellene men det betyr ikke at jeg ikke vil lykkes som leder fordi om jeg er kvinne! Min personlighet og kompetanse er viktigere!

Kilder: 

Bøker:

Einarsen, Lars Asle  Forelesning ved BI Oslo hentet Mars 23 2015

Martinsen, Øyvind Lund Perspektiver på ledelse Gyldendal Norsk Forlag 2009 3.utgave, 6. opplag 2013 "Kvinner og ledelse" av Richarsen, Astri M. og Traavik, Laura E.M

Ringstad, Hallvard E., og Thor Ødegård. Typeforståelse - Jungs typepsykologi - en praktisk innføring. Revidert 4. utgave. Bergen: Optimas organisasjonspsykologene.

Artikler/Nettsteder:

Bergstrøm Ida Irene "Kjønnsforskjeller i ledelse er en myte"  Forskning.no, hentet April 2 2015
http://forskning.no/ledelse-og-organisasjon-kjonn-og-samfunn/2012/12/kjonnsforskjeller-i-ledelse-er-en-myte

Forskning.no,  KILDEN Informasjonssenteret for kjønnsforskning, hentet April 2 2015  
http://forskning.no/institusjon/kilden-informasjonssenter-kj%C3%B8nnsforskning-0

Lovdata.no  Lov om likestilling mellom kjønnene, hentet April 8 2015 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-59

Moflag, Tuva Kvinner henger fortsatter etter i lønn på dinside.no hentet April 9 2015 http://www.dinside.no/924649/kvinner-henger-fortsatt-etter-i-lonn

Optimas AS - www.optimas.no

Store Norske Leksikon, hentet April 8 2015 https://snl.no/androgyn

Wikipedia, hentet April 2 og April 3 2015:
- C.G Jung http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Gustav_Jung
- Myers - Briggs http://en.wikipedia.org/wiki/Myers%E2%80%93Briggs_Type_Indicator

World Economic Forum, hentet 2 April 2015
Global Glender Gap http://reports.weforum.org/global-gender-gap-report-2014/


Bilder: 

Bilde 1 Likestilling:

Debatt.no hentet April 4 2015

http://h-debatt.no/innlegg/a-tie-ting-i-hjel-er-velkjent-hersketeknikk/

Bilde 2 Kvinnelig leder?:
Ledernytt.no hentet April 4 2015

http://www.ledernytt.no/kjoennsforskjeller-i-ledelse-er-en-myte.5154232-112372.html

Bilde 3 Ulike typer?:
Dagensperspektiv.no hentet April 4 2015

http://www.dagensperspektiv.no/2013/er-kvinner-og-ledere-i-det-offentlige-de-beste-lederne

Film:

Watchwellcast - Intro to the Myers-Briggs Personality Test  Hentet April 4 2015 fra youtube.com

https://www.youtube.com/watch?v=nHSZ3_VMgjU

Foreldresamtalen - en kommunikasjonsutfordring?

Bilde 1 "Samarbeid"

En viktig del av det å jobbe i norsk skole er å ha et godt samarbeid med foreldre/foresatte til elevene. Dette foreldresamarbeidet er regulert flere steder i Opplæringsloven og i Foreskrift til opplæringsloven. Opplæringsloven §1-1, første ledd, slår fast at det skal være samarbeid mellom skole og hjem. I Stortingsmelding nr 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen,  kommer det frem at foreldresamarbeid i den videregående skolen er et viktig område som fremmer elevens læring. Hatti sier i sin bok "Synlig læring for lærere" ( 2012) at foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner har sterkest motivasjon for elevenes innsats. Samtidig sier han at foreldrenes interesse for skolearbeidet hjemme og på skolen er viktig for elevens læring. Dette betyr at en skole som vil ha fokus på elevens læring også må ha fokus på et godt og målrettet foreldresamarbeid. 

Selv om dette er lovfestet er det viktig å appellere til foreldrene og vise at "små ting gjør en forskjell" slik at de ser hvilken betydning de har for elevens skolesituasjon, illustrert i film under:

Hva skjer på en slik samtale?

Kommunikasjon mellom lærere og foreldre kan med fordel være mer direkte. Jeg åpner ofte samtalen med at jeg spør: "Hvordan er eleven hjemme? Bruker hun/han mye tid på skolearbeidet? Har eleven sagt noe om hvordan hun/han opplever skolen og skolehverdagen?"

Bilde 2  Samtale 

Disse spørsmålene har ført til mange ulike reaksjoner. Jeg kan se på kroppsspråket og blikket ("non-verbale communication"), at mange blir forbauset. Føler de tenker: Skal hun ikke fortelle hvordan eleven gjør det faglig og sosialt på skolen? Jo, det skal jeg, men først ønsker jeg å få frem at jeg er opptatt av eleven også utenom skolen samtidig som jeg stiller noen enkle krav til foreldrene. 

Den videre samtalen går mye på at jeg gir informasjon - enveis kommunikasjon. Her prøver jeg å være konkret, komme med forslag til ting som kan bli bedre og være positiv. Du ser situasjonen an og er selektiv med hensyn til det budskapet du vil legge frem i en slik samtale. Noen ganger må du si fra om negative ting men det er måten du gjør det på som avgjør reaksjonen du vil få. Vi lærere er flinke til å "pakke inn" eller kode budskapet vårt. Dette gjør vi fordi vi frykter mottakerens reaksjoner. 

Av og til møter vi foreldre som har mange ting på hjertet og ønsker å fortelle om mye mer enn det som kanskje er nødvendig. Da er viktig at vi er gode lyttere. Andre ganger er det utfordrende å få de til å si noe som helst.
Det er viktig å tenke gjennom hvordan du legger opp samtalen med hensyn til hvordan du skal få mest mulig ut av den, samtidig som du behandler den andre parten med respekt og skaper tillit.

De organisasjonene som kommer til å lykkes i fremtiden vil være organisasjoner som oppdager hvordan de kan utnytte folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer i organisasjonen (Senge 2006, s.6). Kan vi lære noe av foreldrene?

I en foreldresamtale vil du kunne få informasjon og tilbakemeldinger som er nyttige, positive som negative, være enige eller uenige.

Toveis symmetrisk kommunikasjon

Toveis symmetrisk kommunikasjon (Grunig og Hunt 1984) har som mål å oppnå gjensidig forståelse og læring. Noen ganger når vi forstår hverandre bedre forstår vi hvorfor vi er uenige og kan lære noe av hverandre. Når man er fastlåst i sine standpunkter kan toveis symmetrisk kommunikasjon låse opp situasjonen. Målet er god kommunikasjon og Argyris & Schön (1996) har etablert kriterier for god kommunikasjon.  I bildet under ser vi "The mutual Learning Model" utviklet av Konsulentfirmaet Action Design sammen med Argyris og Schön:

Bilde 3 "The mutual Learning Model"

Den viser at hvis vi er villige til å dele informasjon, innrømme at vi ikke forstår og ha tro på den andre sine synspunkter vil vi ha noe å lære. Dette er viktig på en foreldresamtale. Det er ingen poeng i å avvise foreldre som har andre meninger enn oss. Vi må heller ta innover at dette er et bilde denne foreldren har og du må heller spørre hvorfor, og si hvorfor du mener noe annet. Vis at dette kan vi diskutere i et forsøk på å komme frem til kjernen av problemet som kan ha en mulig løsning.
Bruker vi en slik modell når vi møter foreldre som vil klage vil det være økt sannsynlighet for at det vil føre til en klarere kommunikasjon. Mye viktigere å være løsningsorientert enn problemorientert.

"Ladder of interference"

Verktøy som kan brukes i slike situasjoner er slutningsstigen ("ladder of inference")
(Berg 2007, 160-161).

Bilde 4: Slutningsstigen

Hvis vi tar utgangspunktet i at foreldrene sier noe negativt som for eksempel at en lærer fungerer dårlig. Da legger vi til egne meninger, jeg tenker: Kan ikke være mulig, ingen andre har sagt noe? Foreldrene tenker på en eksakt situasjon dagen før der han ikke klarte å hjelpe deres datter. Vi legger til meninger og resonnerer steg for steg. Trekker konklusjoner. Da er det viktig at vi reflekterer over hvilke verdier som påvirker vår tenkning. Har vi et åpent sinn og retter vår oppmerksomhet mot faktiske data eller er det våre meninger og antagelser som gjør at vi trekker feil konklusjoner? Når vi blir konfrontert med andres tvilsomme konklusjoner må vi be dem klatre ned på sin stige og klargjøre hvordan de tenker, slik at vi blir enige om hva som er relevante data og hva som ikke er det.
Målet er gjensidig læring og da lytter vi til svar og ønsker å komme frem til gjensidig respekt og forståelse. Dette gir et solid grunnlag for beslutninger og forpliktelser.


Dette er metoder som kan brukes for å løse mange ulike kommunikasjonsutfordringer som oppstår i hverdagen.  Vi må bli bevisste at bak mange utsagn ligger meninger og antakelser som forklarer hvorfor ting blir sagt. Hvis vi får frem disse vil vi mest sannsynlig forstå hverandre bedre om vi ikke blir enige.

Kilder:

Bøker:

Argyris, C., & Schön, D. A. (1978). Organizational learning: A Theory of Action Perspective. Reading, MA: Addison-Wesley Publishong Company.

Argyris, C., & Schön, D. A. (1996). Organizational Learning II: Theory, Method and Practice. Reading, MA: Addison-Wesley Publishing Company.

Berg, R. W. (2013). Kommunikasjon som fremmer læring. I P. S. Brønn, & J. K. Arnulf (Red.), Kommunikasjon for ledere og organisasjoner (s. 381). Bergen: Fagbokforlaget.

Nettsider: 

Lovdata: Hentet Mars 12 2015. Opplæringsloven.https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1

Lovdata Hentet Mars 12 2015 Foreskrift til opplæringsloven https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_22#KAPITTEL_22

Regjeringen: Hentet Mars 12 2015 Stortingsmelding nr.31 Kvalitet i skolen https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-31-2007-2008-/id516853/?docId=STM200720080031000DDDEPIS&ch=1&q=

Wikipedia: Hentet Mars 12 2015:

John Hattie http://no.wikipedia.org/wiki/John_Hattie

Kommunikasjon  http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon

Non-verbal communication http://en.wikipedia.org/wiki/Nonverbal_communication

Bilder:

Bilde 1"Samarbeid" og 2 "Samtale": Privat Bente Olseth

Bilde 3"The mutual Learning Model" :  Høgberg, Hilde Fredheim  (2014, Mai 23) Hva er god kommunikasjon?. Hentet Mars 13, 2015 fra Alletiderskommunikasjon.no https://www.google.no/search?q=Gjensidig+l%C3%A6rings-modellen++modell2+fra+action+Design&biw=1920&bih=971&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=RqYCVYiLL4b4UL3yg-gH&ved=0CAYQ_AUoAQ#tbm=isch&q=Gjensidig+l%C3%A6rings-modellen++modell+2&imgrc=gnXLQ2XWWIx1bM%253A%3BMDlIJMiTdt_HUM%3Bhttp%253A%252F%252Fi2.wp.com%252Fwww.alletiderskommunikasjon.no%252Fwp-content%252Fuploads%252F2014%252F05%252Fgjensidiglaeringsmodell.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.alletiderskommunikasjon.no%252F2014%252F05%252Fhva-er-god-kommunikasjon%252F%3B900%3B243

Bilde 4  Slutningsstigen :  Igens, Eirik Lysbilder Samspill: Å arbeide sammen med andre http://slideplayer.no/slide/1946232/ 

Film:

Utdanningsetaten i Oslo i samarbeid med Oslo kommunale foreldreutvalg. 
Elever på Medier og kommunikasjon vg2 ved Bjørnholt videregående skole (27.juni 2012)
Skole/hjem-samarbeid, om å engasjere seg som forelder. Hentet Mars 13 2015 fra Youtube.com. 

https://www.youtube.com/watch?v=8eWGons7J1I

Påvirkes skolen av disruptive innovasjoner?

Bilde 1: "Lærerløs" skole?

I dagens verden møter vi mange digitale nyvinninger som har bidratt til stor utvikling. For eksempel innen helse der man kan sette inn implantat i øret for å få normal hørsel ved medfødt hørselsproblem, eller innenfor utvikling av teknologi brukt i biler hvor vi ser at det går mot førerløse biler. Hva skjer innenfor utdanning og skole? Påvirkes skolen av innovasjoner inne digital teknologi? Går vi mot lærerløs utdanning? Tja neppe i nær fremtid. Hvis vi ser på disse MOOC-kursene som "lærerløse" så er det kanskje nærmere enn vi tror. 

Disruptive innovasjoner i skolen?

Alle nyvinninger som forstyrrer eller forandrer markedet kalles for disruptive innovasjoner. Clayton M. Christensen skriver om dette i sine bøker, blant annet i boken: Disrupting Class (2011). Christensen skriver ved flere anledninger at grunnen til at flere etablerte og veldrevne firmaer feiler ved å gjøre alt riktig, er at de fortsetter å forbedre seg på det som gjorde dem store tidligere og dermed ignorerer andre muligheter. Han kaller dette "the innovator's dilemma". Skolen i Norge har satt i gang reform på reform ved å lage nye læreplaner, gjøre endringer på innholdet som skolen alltid har hatt, men likevel ikke lykkes i å få til en god skole for alle. Det kan se ut som at skolen er et eksempel på "the innovator's dilemma"hvis vi ser på den digitale teknologien som en disruptive innovasjon for skolen. Christensen hevder at disruptive innovasjoner kan skade etablerte, vellykkede og ledende selskaper. Kan disruptive innovasjoner skade skolen?

Bilde 2: Utstyret kan være tilstede men kan alle bruke det?

Mange forskere hevder både positive og negative sider ved å innføre digitale teknologi i skolen. Men i følge en artikkel i VG 21. november 2014 finnes det egentlig liten forskning på om elever lærer mer med digitale hjelpemidler enn med tradisjonelle hjelpemidler. Senter for IKT  i utdanning finner i sin rapport at man iallfall kan si at elever blir mer motivert av at det brukes digitale læringsmidler. Mer motiverte elever vil gi økt læring, og som Hatti sier: motivasjon fører til høyere læringsutbytte.
Skolen har ikke endret så mye på sine grunnleggende metoder, men har tatt i bruk digitale hjelpmidler som pc, ipad, smartboard, Internett osv. Disse tingene burde endret pedagogikken og metodevalgene men det er dessverre lav kunnskap om bruk som setter grenser. Ikke engang i lærerutdanningen har man fokus på det digitale.
Steve Jobs var grunnleggeren av Apple og oppfinneren av apple-produkter som ipad, iphone, itunes etc. Produktene blir i dag sett på som disruptive innovasjoner. I filmen under kan du se hvordan Harvard Business School forklarer hva som kjennetegner en disruptive innovasjon:

Ledelsesproblem

Bilde 3: Mange ulike verktøy 
    brukes samtidig

Får barn i skolen oppfylt den femte grunnleggende ferdigheten innen digital kompetanse? Mange vil hevde nei fordi skolen mangler utstyr, manglende vilje blant lærerne, ikke tilrettelagt vurderingsformer, ikke klar nok mål og det er vanskelig å få med ledelsen. Å være leder går det på at man må ta ansvar. Som leder i skolen må du stille krav til at læreren oppfyller den femte grunnleggende ferdigheten om digital kompetanse. Har du lærere som ikke vil bruke digitale hjelpemidler må du kreve at de skal bruke det. Du som leder har ikke bare et ansvar for dine ansatte men du har også ansvar for at elevens læring.
Manglende utstyr preger nok noen skoler men noen ganger kan det være viktig at du som leder gjør de rette prioriteringene. Videre må man også jobbe oppover i systemet for å påvirke både til å få utstyr og til å endre på den praksisen man har f.eks til vurderingsformer og målformulering. I en artikkel i Adresseavisen 23. november 2014  sier mediepedagog Anne Mette Bjørgen at elevenes digitale kunnskaper ikke blir utnyttet i skolen. Hun sier: "Potensialet for læring som ligger i barns bruk av teknologi hjemme blir i liten grad utnyttet i skolen". Årsaken til at dette skjer mener hun er knyttet til lærerens manglende kompetanse. Hvis vi ser på Rapport fra kartleggingen av digitale læringsressurser fra Senter for IKT i utdanningen for 2013 vil vi finne at mange lærere ikke bruke digitale læringsressurser fordi de mangler tid, de kjenner ikke til gode digitale læringsressurser og kvaliteten på de digitale læringsressursene er for lav (s. 30 i rapporten gjelder vg1). Dette tyder på at ledelsen har mange oppgaver fremover.

Dagens skole

Bilde 4: 
"Læreboken" -viktigst?

I dag har vi en lærebokstyrt skole, hvor samtlige fag har en lærebok som de følger slavisk. Læreren står ved sitt kateter og formidler lærestoffet fra en lærebok, forhåpentligvis ved bruk av digitale læringsmetoder. Flere skoler har innført ebok istedenfor den vanlige fysiske læreboken men vi kan likevel si at skolen er lærebokstyrt.

Dr. Sugata Mitra fra Delhi-universitetet i India har gjort flere forsøk med å gi barn (som aldri hadde sett pc eller lesebrett før) pc-er eller lesebrett for å se hva de gjorde med disse. Det viste seg at barna satt med de og lærte mye ved hjelp av spill og ved hjelp av samarbeid. Barna lærte å lese og forstå hvordan man spiller ulike spill, ta bilder o.l. Å samarbeide og å dele med hverandre er viktig, legger vi til rette for dette i dagens skole? Er vi redde for å slippe elevene løs til å forske på egen hånd? 

Bilde 5: 
Elevene sin hverdag i videregående skole

Som lærer er det vanskelig å forstå at en maskin kan erstatte den rollen vi pr. dags dato har i klasserommet. Tenker vi tilbake i tid ser vi mange oppfinnelser av maskiner som har erstattet fysisk arbeidskraft. Samfunnet har klart å tilpasse seg det, hvorfor skal ikke dette skje i skolen? 

I den digitale verden skjer forandringene veldig raskt. Dette fører til at skolen også vil oppleve raske endringer som krever raske og gode beslutninger. Vi må forstå at skolen ikke lenger kan være en "øde øy" som ikke tar innover seg den digitale utviklingen. Mennesker og maskiner "smelter" sammen og blir gjensidig avhengig av hverandre. Skoleledelsen må forholde seg til dette og jobbe med å imøtekomme endringene på en god måte. Lærere har en viktig jobb foran seg med å mobilisere vilje og ønske om å tilegne seg den kunnskapen som kreves for å møte utviklingen. Utviklingen skjer enten vi vil eller ikke. Skal utviklingen skje med vår påvirkning eller ikke?

Kilder:

Bøker:

Christensen, Clayton M. "Disrupting Class" Mc Graw Hill 2011

Hattie, John «Synlig læring- for lærere» oversatt av Ingvill Christina Goveia Cappel Damm Akademiske  2014

Tapscott, Don «Grown up digital» Mc Graw Hill 2009

Nettsider:

Wikipedia hentet november 23 2014:
Hattie, John http://no.wikipedia.org/wiki/John_Hattie
Jobs, Steve http://no.wikipedia.org/wiki/Steve_Jobs
MOOC  http://no.wikipedia.org/wiki/MOOC
Sugata Mitra http://en.wikipedia.org/wiki/Sugata_Mitra
University og Delhi http://en.wikipedia.org/wiki/University_of_Delhi


Clayton M. Christensen hentet november 23 2014: http://www.claytonchristensen.com/

Cochlea-implantat hentet mars 16 2015 http://www.cochleaklubben.no/cochleaimplantat/

Johansen, Ole Henrik "Googles førerløse biler ferdig"  23. desember 2014. Hentet mars 16 2015


Artikler og rapporter:

Gustavsen, Øyvind "Lite forskning på læringsutbytte"  VG, hentet november 24 2014: http://www.vg.no/forbruker/teknologi/skole-og-utdanning/lite-forskning-paa-laeringsutbyttet/a/23332904/ 

Langset, Kristine Grue "Elevenes digitale kunnskaper blir ikke utnyttet i skolen"  Adresseavisen, hentet november 23 2014 http://www.adressa.no/familie-og-oppvekst/article10372042.ece

Om Appel  hentet november 23 2014 http://www.apple.com/no   

Senter for IKT utdanning, Rapport fra kartleggingen av digitale læringsressurser hentet november 26 2014:

http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/icils-rapport.pdf 

Bilder:

Bilder: Bente Olseth - privat: tatt 25.11.2014



Film:

Harvard Business Review  "Clay Christensen`s landmark theory" 22. november 2013. Hentete november 25 2014.

https://www.youtube.com/watch?v=mbPiAzzGap0

Digital praksis 

I dagens skole har den digitale utviklingen skapt nye læringsmetoder. Det å kunne bruke digitale verktøy blir nå definert som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, samt kunne lese og regne - Kunnskapsløftet - LK06. I skolen betyr det å være digital mer enn å kunne bruke digitale verktøy, det betyr en bevisst holdning til at digitale verktøy og medier er noe man kan konsultere og anvende når det er faglig relevant. Dette er en ny måte å handle på, å tenke på, å uttrykke seg på og forholde seg til verden på (Otnes 2009).

Litt om utviklingen av læringsverktøy ved hjelp av en filmsnutt av Preben Mejer:

Jeg vil ta utgangspunkt i den praksisen som er knyttet til elevene og lærerne. Det er noen forhold jeg mener digitale verktøy har hatt mest betydning for i skolen. Det ene er som pedagogiske virkemiddel, det andre er hvordan læreren opptrer i klasserommet, det tredje er de ulike metodene vi kan bruke for å gi vurderinger og sist men ikke minst utfordringer knyttet til oppgavelaging og kontroll.

Pedagogiske utfordringer

Fysiske begrensinger er en av utfordringene vi har i dag når det gjelder bruk av digitale læringsverktøy i norsk skole. De fleste skolebyggene er gamle og klasserommene er strukturert for tradisjonell pedagogikk. Bruk av digitale læringsverktøy krever at vi tenker nytt når det gjelder pedagogikk. Læringsomgivelsene er viktig særlig dersom du ønsker et fellesskap der det kreative står i fokus (forelesning 16. oktober BI Oslo, June Brevik). Det er viktig å endre praktisk pedagogikk og undervisningsopplegg når man tar i bruk digitale verktøy. Verktøyene passer sjelden inn i gamle opplegg hvor man bruker tradisjonelle metoder.

Elev og lærer i samarbeid Foto: Bente Olseth privat

I skolen vil vi finne lærere som jobber med denne implementeringen på en god måte og er pådrivere for innføring av IKT. Disse lærerne møter i større grad elevene på deres arena da elevene blir sett på som "the net generation" i følge Don Tapscott (Tapscott 2009). Elevene kan ofte mer om ulike programmer og bruk av Internett enn mange lærere, de får derfor mer motivasjon dersom de møter verktøyene igjen i skolen. Forskning viser at slike metoder gir god effekt på elevenes læring.
Det ser allikevel ut til at det eksisterer en viss grad av motvilje til å anvende slike læringsmetoder og kunnskaper i pedagogisk praksis (Hattie 2014).  Et viktig ankepunkt for lærerne er at ledelsen ved skolene mangler både kompetanse og vilje til å bruke digitale læringsverktøy.

Læreren i klasserommet

Lærer som veileder  Foto: Bente Olseth privat

Elevene får via digitale læringsverktøy bedre kontroll over egen læringssituasjon. Det betyr at elevene bruker hjelpemidler som er lagt ut på Internett via ulike læringsplattformer, til å planlegge sin læring. Lærerne får da en annen rolle i klasserommet. De går fra å være midtpunktet til å bli veiledere. Denne overgangen er vanskelig for noen lærere å takle. Det er utfordrende for læreren å måtte veilede på flere ulike deler av pensumet samtidig. Lærerens faglige kompetanse blir derfor enda viktigere enn før.

Lærere som ikke behersker de digitale verktøy like godt, vil vegre seg. En kan føle at en mister kontrollen i klasserommet eller at en føler seg dum og klønete overfor elevene. Videre blir det viktig at læreren er aktiv i klasserommet. Han/hun må være aktiv i klasserommet og får da en annen type kontroll på hva elevene faktisk jobber med. Terskelen for å be om hjelp vil også brytes ned. Læreren vil i mye større grad kunne skape et positivt læringsmiljø, bevare arbeidsro og motivere eleven til arbeidsinnsats. Dette vil føre til økt læringsutbytte (Hattie 2014).

Vurdering

Disse nye verktøyene gir oss en bedre mulighet til å gi gode, viktige og personlige tilbakemeldinger til elevene. Vi kan nå kommunisere mye mer direkte gjennom bruk av epost, chat, sosiale medier, sms og lignende. Dette gir oss bedre kapasitet til å gi flere og mer detaljerte tilbakemeldinger. Disse tilbakemeldingene gir eleven en bedre mulighet til å nå sine mål og øke læringsutbytte. Ifølge undersøkelsen PULS ser vi også at vurdering er viktig for læring og motivasjon.
Anonyme undersøkelser via Fronter kan være viktig å bruke for å bli en bedre lærer. Disse tingene var vanskelig før vi fikk tilgang på digitale læringsplattformer. Selv om vi har elevsamtaler er det mange hindringer for at disse kan gjennomføres like ofte som vi kan gjøre bruk av enkel epost eller kommentar via digitale hjelpemidler

Digitale læringsverktøy har bidratt til at både elever og lærere har gode arkiv som er flotte å ha for å dokumentere underveis vurdering og progresjon i fagene. Elevene kan også i mye større grad dele med hverandre, noe som kan være både positivt og negativt. En slik deling kan bidra til at de hjelper hverandre og lærer av hverandre. Målet med undervisningen bør være at elevane kan pensumet sitt så godt at de kan lære andre (Forelening 18. september Johan From, BI Oslo). Disse gode arkiverings- og delingsmulighetene hjelper elevene når de skal repetere og jobbe videre.

Oppgaver og kontroll

Elevene sin store tilgang på ulike kilder gjør at de må velge relevante og troverdige kilder. Mange synes dette er vanskelig og henger etter med bruk av IKT i undervisningen.

Foto: Bente Olseth privat

Når elevene har tilgang til mye informasjon og kan samarbeide på helt andre måter enn før, har det stilt andre krav til oss som lærere når vi har prøver eller oppgaveinnleveringer. Oppgavene må være laget på en slik måte at elevene må bruke informasjon og teori for å løse ulike problemstillinger. Dette har vært utfordrende både for elever og lærere.

Det har samtidig oppstått et økende behov for å kontrollere at det elevene skriver, ikke er kopiert fra ulike kilder. Jeg bruker Euphorus som hjelpemiddel for å kontrollere ulike dokumenter som leveres inn. Dette brukes også ved eksamen for å avsløre juks/plagiat.


Skoleeier har innført digital fraværsføring ved hjelp av Skolearena. Dette gjør at alle timer lærerne utfører blir dokumentert og telt opp slik at man kan holde et timeregnskap. Samtidig legges alle vurderinger i ulike fag inn i Skolearena, det vil si prøvekarakterer og tilbakemeldinger. Det gir også foreldre muligheter til å følge med på elevens fravær og karakterer.  Disse tingen har blitt mer åpent enn før og flere har fått innsyn i hva skolen gjør. Dette kan være både positivt og negativt.

Hva har dette gjort for meg?

Generelt vil jeg si at de digitale læringsverktøyene som er innført i skolesystemet har bidratt til at min praksis sammen med elevene er endret. Endringen er positiv og har ført til at jeg har tatt flere etterutdanningskurs i IKT og har et ønske om å "snakke elevenes språk". Jeg ønsker at jeg hadde mer tid til å lære meg disse nye verktøyene, og dette kan nok være en utfordring for både skoleledelsen og egne prioriteringer. Hvis skoleledelsen ønsker å satse mer på bruk av digitale verktøy i skolen burde de gi tid til dette arbeidet. For meg er kontakten med elevene viktig og jeg synes det er lettere å få dersom jeg prøver å "snakke deres språk". Det er ikke alltid jeg lykkes men elevene er ganske overbærende og hjelper gjerne til. Jeg har lært mye av elevene disse siste årene nettopp fordi de kan mye om digitale verktøy som er nyttige og lærerike, også for meg. Hvis du ser på elevene som en ressurs på dette området tror jeg det er lettere å lykkes med bruk av digitale verktøy.

Kilder:

Bøker: 

Hatti, John «Synlig læring- for lærere»  Oversatt av Ingvill Christina Goveia Cappelen Damm 2014

Otnes, Hildegunn «Å være digital i alle fag» Universitetsforlaget 2009

Tapscott, Don «Grown up digital» Mc Graw Hill 2009

Nettsider:

Euphorus hentet oktober 24 2014 https://www.ephorus.com/

Fosnæs, Anders Ruud "Analyse data av elevundersøkelsen med PULS"  Hentet oktober 24 2014

ww.oppland.no/Documents/Videregaendeopplaring/10_Kompetanseheving/PULS_analysekurs160114.pdf 

From Johan BI, Oslo. Hentet oktober 24 2014 https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-kommunikasjon-og-kultur/from-johan/ 

Skolearena. Hentet oktober 24 2014 http://www.skolearena.no/startsiden/index.html

Utdanningsdirektoratet november 21 2011 Kunnskapsløftet Hentet oktober 24 2014
http://www.udir.no/lareplaner/kunnskapsloftet/ 

Wikipedia hentet oktober 24 2014:
Mejjer, Preben http://da.wikipedia.org/wiki/Preben_Mejer

Bilder: 

Private bilder tatt av Bente Olseth høsten 2013