Påvirkes skolen av disruptive innovasjoner?

Bilde 1: "Lærerløs" skole?

I dagens verden møter vi mange digitale nyvinninger som har bidratt til stor utvikling. For eksempel innen helse der man kan sette inn implantat i øret for å få normal hørsel ved medfødt hørselsproblem, eller innenfor utvikling av teknologi brukt i biler hvor vi ser at det går mot førerløse biler. Hva skjer innenfor utdanning og skole? Påvirkes skolen av innovasjoner inne digital teknologi? Går vi mot lærerløs utdanning? Tja neppe i nær fremtid. Hvis vi ser på disse MOOC-kursene som "lærerløse" så er det kanskje nærmere enn vi tror. 

Disruptive innovasjoner i skolen?

Alle nyvinninger som forstyrrer eller forandrer markedet kalles for disruptive innovasjoner. Clayton M. Christensen skriver om dette i sine bøker, blant annet i boken: Disrupting Class (2011). Christensen skriver ved flere anledninger at grunnen til at flere etablerte og veldrevne firmaer feiler ved å gjøre alt riktig, er at de fortsetter å forbedre seg på det som gjorde dem store tidligere og dermed ignorerer andre muligheter. Han kaller dette "the innovator's dilemma". Skolen i Norge har satt i gang reform på reform ved å lage nye læreplaner, gjøre endringer på innholdet som skolen alltid har hatt, men likevel ikke lykkes i å få til en god skole for alle. Det kan se ut som at skolen er et eksempel på "the innovator's dilemma"hvis vi ser på den digitale teknologien som en disruptive innovasjon for skolen. Christensen hevder at disruptive innovasjoner kan skade etablerte, vellykkede og ledende selskaper. Kan disruptive innovasjoner skade skolen?

Bilde 2: Utstyret kan være tilstede men kan alle bruke det?

Mange forskere hevder både positive og negative sider ved å innføre digitale teknologi i skolen. Men i følge en artikkel i VG 21. november 2014 finnes det egentlig liten forskning på om elever lærer mer med digitale hjelpemidler enn med tradisjonelle hjelpemidler. Senter for IKT  i utdanning finner i sin rapport at man iallfall kan si at elever blir mer motivert av at det brukes digitale læringsmidler. Mer motiverte elever vil gi økt læring, og som Hatti sier: motivasjon fører til høyere læringsutbytte.
Skolen har ikke endret så mye på sine grunnleggende metoder, men har tatt i bruk digitale hjelpmidler som pc, ipad, smartboard, Internett osv. Disse tingene burde endret pedagogikken og metodevalgene men det er dessverre lav kunnskap om bruk som setter grenser. Ikke engang i lærerutdanningen har man fokus på det digitale.
Steve Jobs var grunnleggeren av Apple og oppfinneren av apple-produkter som ipad, iphone, itunes etc. Produktene blir i dag sett på som disruptive innovasjoner. I filmen under kan du se hvordan Harvard Business School forklarer hva som kjennetegner en disruptive innovasjon:

Ledelsesproblem

Bilde 3: Mange ulike verktøy 
    brukes samtidig

Får barn i skolen oppfylt den femte grunnleggende ferdigheten innen digital kompetanse? Mange vil hevde nei fordi skolen mangler utstyr, manglende vilje blant lærerne, ikke tilrettelagt vurderingsformer, ikke klar nok mål og det er vanskelig å få med ledelsen. Å være leder går det på at man må ta ansvar. Som leder i skolen må du stille krav til at læreren oppfyller den femte grunnleggende ferdigheten om digital kompetanse. Har du lærere som ikke vil bruke digitale hjelpemidler må du kreve at de skal bruke det. Du som leder har ikke bare et ansvar for dine ansatte men du har også ansvar for at elevens læring.
Manglende utstyr preger nok noen skoler men noen ganger kan det være viktig at du som leder gjør de rette prioriteringene. Videre må man også jobbe oppover i systemet for å påvirke både til å få utstyr og til å endre på den praksisen man har f.eks til vurderingsformer og målformulering. I en artikkel i Adresseavisen 23. november 2014  sier mediepedagog Anne Mette Bjørgen at elevenes digitale kunnskaper ikke blir utnyttet i skolen. Hun sier: "Potensialet for læring som ligger i barns bruk av teknologi hjemme blir i liten grad utnyttet i skolen". Årsaken til at dette skjer mener hun er knyttet til lærerens manglende kompetanse. Hvis vi ser på Rapport fra kartleggingen av digitale læringsressurser fra Senter for IKT i utdanningen for 2013 vil vi finne at mange lærere ikke bruke digitale læringsressurser fordi de mangler tid, de kjenner ikke til gode digitale læringsressurser og kvaliteten på de digitale læringsressursene er for lav (s. 30 i rapporten gjelder vg1). Dette tyder på at ledelsen har mange oppgaver fremover.

Dagens skole

Bilde 4: 
"Læreboken" -viktigst?

I dag har vi en lærebokstyrt skole, hvor samtlige fag har en lærebok som de følger slavisk. Læreren står ved sitt kateter og formidler lærestoffet fra en lærebok, forhåpentligvis ved bruk av digitale læringsmetoder. Flere skoler har innført ebok istedenfor den vanlige fysiske læreboken men vi kan likevel si at skolen er lærebokstyrt.

Dr. Sugata Mitra fra Delhi-universitetet i India har gjort flere forsøk med å gi barn (som aldri hadde sett pc eller lesebrett før) pc-er eller lesebrett for å se hva de gjorde med disse. Det viste seg at barna satt med de og lærte mye ved hjelp av spill og ved hjelp av samarbeid. Barna lærte å lese og forstå hvordan man spiller ulike spill, ta bilder o.l. Å samarbeide og å dele med hverandre er viktig, legger vi til rette for dette i dagens skole? Er vi redde for å slippe elevene løs til å forske på egen hånd? 

Bilde 5: 
Elevene sin hverdag i videregående skole

Som lærer er det vanskelig å forstå at en maskin kan erstatte den rollen vi pr. dags dato har i klasserommet. Tenker vi tilbake i tid ser vi mange oppfinnelser av maskiner som har erstattet fysisk arbeidskraft. Samfunnet har klart å tilpasse seg det, hvorfor skal ikke dette skje i skolen? 

I den digitale verden skjer forandringene veldig raskt. Dette fører til at skolen også vil oppleve raske endringer som krever raske og gode beslutninger. Vi må forstå at skolen ikke lenger kan være en "øde øy" som ikke tar innover seg den digitale utviklingen. Mennesker og maskiner "smelter" sammen og blir gjensidig avhengig av hverandre. Skoleledelsen må forholde seg til dette og jobbe med å imøtekomme endringene på en god måte. Lærere har en viktig jobb foran seg med å mobilisere vilje og ønske om å tilegne seg den kunnskapen som kreves for å møte utviklingen. Utviklingen skjer enten vi vil eller ikke. Skal utviklingen skje med vår påvirkning eller ikke?

Kilder:

Bøker:

Christensen, Clayton M. "Disrupting Class" Mc Graw Hill 2011

Hattie, John «Synlig læring- for lærere» oversatt av Ingvill Christina Goveia Cappel Damm Akademiske  2014

Tapscott, Don «Grown up digital» Mc Graw Hill 2009

Nettsider:

Wikipedia hentet november 23 2014:
Hattie, John http://no.wikipedia.org/wiki/John_Hattie
Jobs, Steve http://no.wikipedia.org/wiki/Steve_Jobs
MOOC  http://no.wikipedia.org/wiki/MOOC
Sugata Mitra http://en.wikipedia.org/wiki/Sugata_Mitra
University og Delhi http://en.wikipedia.org/wiki/University_of_Delhi


Clayton M. Christensen hentet november 23 2014: http://www.claytonchristensen.com/

Cochlea-implantat hentet mars 16 2015 http://www.cochleaklubben.no/cochleaimplantat/

Johansen, Ole Henrik "Googles førerløse biler ferdig"  23. desember 2014. Hentet mars 16 2015


Artikler og rapporter:

Gustavsen, Øyvind "Lite forskning på læringsutbytte"  VG, hentet november 24 2014: http://www.vg.no/forbruker/teknologi/skole-og-utdanning/lite-forskning-paa-laeringsutbyttet/a/23332904/ 

Langset, Kristine Grue "Elevenes digitale kunnskaper blir ikke utnyttet i skolen"  Adresseavisen, hentet november 23 2014 http://www.adressa.no/familie-og-oppvekst/article10372042.ece

Om Appel  hentet november 23 2014 http://www.apple.com/no   

Senter for IKT utdanning, Rapport fra kartleggingen av digitale læringsressurser hentet november 26 2014:

http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/icils-rapport.pdf 

Bilder:

Bilder: Bente Olseth - privat: tatt 25.11.2014



Film:

Harvard Business Review  "Clay Christensen`s landmark theory" 22. november 2013. Hentete november 25 2014.

https://www.youtube.com/watch?v=mbPiAzzGap0

Digital praksis 

I dagens skole har den digitale utviklingen skapt nye læringsmetoder. Det å kunne bruke digitale verktøy blir nå definert som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, samt kunne lese og regne - Kunnskapsløftet - LK06. I skolen betyr det å være digital mer enn å kunne bruke digitale verktøy, det betyr en bevisst holdning til at digitale verktøy og medier er noe man kan konsultere og anvende når det er faglig relevant. Dette er en ny måte å handle på, å tenke på, å uttrykke seg på og forholde seg til verden på (Otnes 2009).

Litt om utviklingen av læringsverktøy ved hjelp av en filmsnutt av Preben Mejer:

Jeg vil ta utgangspunkt i den praksisen som er knyttet til elevene og lærerne. Det er noen forhold jeg mener digitale verktøy har hatt mest betydning for i skolen. Det ene er som pedagogiske virkemiddel, det andre er hvordan læreren opptrer i klasserommet, det tredje er de ulike metodene vi kan bruke for å gi vurderinger og sist men ikke minst utfordringer knyttet til oppgavelaging og kontroll.

Pedagogiske utfordringer

Fysiske begrensinger er en av utfordringene vi har i dag når det gjelder bruk av digitale læringsverktøy i norsk skole. De fleste skolebyggene er gamle og klasserommene er strukturert for tradisjonell pedagogikk. Bruk av digitale læringsverktøy krever at vi tenker nytt når det gjelder pedagogikk. Læringsomgivelsene er viktig særlig dersom du ønsker et fellesskap der det kreative står i fokus (forelesning 16. oktober BI Oslo, June Brevik). Det er viktig å endre praktisk pedagogikk og undervisningsopplegg når man tar i bruk digitale verktøy. Verktøyene passer sjelden inn i gamle opplegg hvor man bruker tradisjonelle metoder.

Elev og lærer i samarbeid Foto: Bente Olseth privat

I skolen vil vi finne lærere som jobber med denne implementeringen på en god måte og er pådrivere for innføring av IKT. Disse lærerne møter i større grad elevene på deres arena da elevene blir sett på som "the net generation" i følge Don Tapscott (Tapscott 2009). Elevene kan ofte mer om ulike programmer og bruk av Internett enn mange lærere, de får derfor mer motivasjon dersom de møter verktøyene igjen i skolen. Forskning viser at slike metoder gir god effekt på elevenes læring.
Det ser allikevel ut til at det eksisterer en viss grad av motvilje til å anvende slike læringsmetoder og kunnskaper i pedagogisk praksis (Hattie 2014).  Et viktig ankepunkt for lærerne er at ledelsen ved skolene mangler både kompetanse og vilje til å bruke digitale læringsverktøy.

Læreren i klasserommet

Lærer som veileder  Foto: Bente Olseth privat

Elevene får via digitale læringsverktøy bedre kontroll over egen læringssituasjon. Det betyr at elevene bruker hjelpemidler som er lagt ut på Internett via ulike læringsplattformer, til å planlegge sin læring. Lærerne får da en annen rolle i klasserommet. De går fra å være midtpunktet til å bli veiledere. Denne overgangen er vanskelig for noen lærere å takle. Det er utfordrende for læreren å måtte veilede på flere ulike deler av pensumet samtidig. Lærerens faglige kompetanse blir derfor enda viktigere enn før.

Lærere som ikke behersker de digitale verktøy like godt, vil vegre seg. En kan føle at en mister kontrollen i klasserommet eller at en føler seg dum og klønete overfor elevene. Videre blir det viktig at læreren er aktiv i klasserommet. Han/hun må være aktiv i klasserommet og får da en annen type kontroll på hva elevene faktisk jobber med. Terskelen for å be om hjelp vil også brytes ned. Læreren vil i mye større grad kunne skape et positivt læringsmiljø, bevare arbeidsro og motivere eleven til arbeidsinnsats. Dette vil føre til økt læringsutbytte (Hattie 2014).

Vurdering

Disse nye verktøyene gir oss en bedre mulighet til å gi gode, viktige og personlige tilbakemeldinger til elevene. Vi kan nå kommunisere mye mer direkte gjennom bruk av epost, chat, sosiale medier, sms og lignende. Dette gir oss bedre kapasitet til å gi flere og mer detaljerte tilbakemeldinger. Disse tilbakemeldingene gir eleven en bedre mulighet til å nå sine mål og øke læringsutbytte. Ifølge undersøkelsen PULS ser vi også at vurdering er viktig for læring og motivasjon.
Anonyme undersøkelser via Fronter kan være viktig å bruke for å bli en bedre lærer. Disse tingene var vanskelig før vi fikk tilgang på digitale læringsplattformer. Selv om vi har elevsamtaler er det mange hindringer for at disse kan gjennomføres like ofte som vi kan gjøre bruk av enkel epost eller kommentar via digitale hjelpemidler

Digitale læringsverktøy har bidratt til at både elever og lærere har gode arkiv som er flotte å ha for å dokumentere underveis vurdering og progresjon i fagene. Elevene kan også i mye større grad dele med hverandre, noe som kan være både positivt og negativt. En slik deling kan bidra til at de hjelper hverandre og lærer av hverandre. Målet med undervisningen bør være at elevane kan pensumet sitt så godt at de kan lære andre (Forelening 18. september Johan From, BI Oslo). Disse gode arkiverings- og delingsmulighetene hjelper elevene når de skal repetere og jobbe videre.

Oppgaver og kontroll

Elevene sin store tilgang på ulike kilder gjør at de må velge relevante og troverdige kilder. Mange synes dette er vanskelig og henger etter med bruk av IKT i undervisningen.

Foto: Bente Olseth privat

Når elevene har tilgang til mye informasjon og kan samarbeide på helt andre måter enn før, har det stilt andre krav til oss som lærere når vi har prøver eller oppgaveinnleveringer. Oppgavene må være laget på en slik måte at elevene må bruke informasjon og teori for å løse ulike problemstillinger. Dette har vært utfordrende både for elever og lærere.

Det har samtidig oppstått et økende behov for å kontrollere at det elevene skriver, ikke er kopiert fra ulike kilder. Jeg bruker Euphorus som hjelpemiddel for å kontrollere ulike dokumenter som leveres inn. Dette brukes også ved eksamen for å avsløre juks/plagiat.


Skoleeier har innført digital fraværsføring ved hjelp av Skolearena. Dette gjør at alle timer lærerne utfører blir dokumentert og telt opp slik at man kan holde et timeregnskap. Samtidig legges alle vurderinger i ulike fag inn i Skolearena, det vil si prøvekarakterer og tilbakemeldinger. Det gir også foreldre muligheter til å følge med på elevens fravær og karakterer.  Disse tingen har blitt mer åpent enn før og flere har fått innsyn i hva skolen gjør. Dette kan være både positivt og negativt.

Hva har dette gjort for meg?

Generelt vil jeg si at de digitale læringsverktøyene som er innført i skolesystemet har bidratt til at min praksis sammen med elevene er endret. Endringen er positiv og har ført til at jeg har tatt flere etterutdanningskurs i IKT og har et ønske om å "snakke elevenes språk". Jeg ønsker at jeg hadde mer tid til å lære meg disse nye verktøyene, og dette kan nok være en utfordring for både skoleledelsen og egne prioriteringer. Hvis skoleledelsen ønsker å satse mer på bruk av digitale verktøy i skolen burde de gi tid til dette arbeidet. For meg er kontakten med elevene viktig og jeg synes det er lettere å få dersom jeg prøver å "snakke deres språk". Det er ikke alltid jeg lykkes men elevene er ganske overbærende og hjelper gjerne til. Jeg har lært mye av elevene disse siste årene nettopp fordi de kan mye om digitale verktøy som er nyttige og lærerike, også for meg. Hvis du ser på elevene som en ressurs på dette området tror jeg det er lettere å lykkes med bruk av digitale verktøy.

Kilder:

Bøker: 

Hatti, John «Synlig læring- for lærere»  Oversatt av Ingvill Christina Goveia Cappelen Damm 2014

Otnes, Hildegunn «Å være digital i alle fag» Universitetsforlaget 2009

Tapscott, Don «Grown up digital» Mc Graw Hill 2009

Nettsider:

Euphorus hentet oktober 24 2014 https://www.ephorus.com/

Fosnæs, Anders Ruud "Analyse data av elevundersøkelsen med PULS"  Hentet oktober 24 2014

ww.oppland.no/Documents/Videregaendeopplaring/10_Kompetanseheving/PULS_analysekurs160114.pdf 

From Johan BI, Oslo. Hentet oktober 24 2014 https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-kommunikasjon-og-kultur/from-johan/ 

Skolearena. Hentet oktober 24 2014 http://www.skolearena.no/startsiden/index.html

Utdanningsdirektoratet november 21 2011 Kunnskapsløftet Hentet oktober 24 2014
http://www.udir.no/lareplaner/kunnskapsloftet/ 

Wikipedia hentet oktober 24 2014:
Mejjer, Preben http://da.wikipedia.org/wiki/Preben_Mejer

Bilder: 

Private bilder tatt av Bente Olseth høsten 2013