Foreldresamtalen - en kommunikasjonsutfordring?
| Bilde 1 "Samarbeid" |
Hva skjer på en slik samtale?
Kommunikasjon mellom lærere og foreldre kan med fordel være mer direkte. Jeg åpner ofte samtalen med at jeg spør: "Hvordan er eleven hjemme? Bruker hun/han mye tid på skolearbeidet? Har eleven sagt noe om hvordan hun/han opplever skolen og skolehverdagen?"
| Bilde 2 Samtale |
Den videre samtalen går mye på at jeg gir informasjon - enveis kommunikasjon. Her prøver jeg å være konkret, komme med forslag til ting som kan bli bedre og være positiv. Du ser situasjonen an og er selektiv med hensyn til det budskapet du vil legge frem i en slik samtale. Noen ganger må du si fra om negative ting men det er måten du gjør det på som avgjør reaksjonen du vil få. Vi lærere er flinke til å "pakke inn" eller kode budskapet vårt. Dette gjør vi fordi vi frykter mottakerens reaksjoner.
Av og til møter vi foreldre som har mange ting på hjertet og ønsker å fortelle om mye mer enn det som kanskje er nødvendig. Da er viktig at vi er gode lyttere. Andre ganger er det utfordrende å få de til å si noe som helst.
Det er viktig å tenke gjennom hvordan du legger opp samtalen med hensyn til hvordan du skal få mest mulig ut av den, samtidig som du behandler den andre parten med respekt og skaper tillit.
De organisasjonene som kommer til å lykkes i fremtiden vil være organisasjoner som oppdager hvordan de kan utnytte folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer i organisasjonen (Senge 2006, s.6). Kan vi lære noe av foreldrene?
I en foreldresamtale vil du kunne få informasjon og tilbakemeldinger som er nyttige, positive som negative, være enige eller uenige.
Det er viktig å tenke gjennom hvordan du legger opp samtalen med hensyn til hvordan du skal få mest mulig ut av den, samtidig som du behandler den andre parten med respekt og skaper tillit.
De organisasjonene som kommer til å lykkes i fremtiden vil være organisasjoner som oppdager hvordan de kan utnytte folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer i organisasjonen (Senge 2006, s.6). Kan vi lære noe av foreldrene?
I en foreldresamtale vil du kunne få informasjon og tilbakemeldinger som er nyttige, positive som negative, være enige eller uenige.
Toveis symmetrisk kommunikasjon
Toveis symmetrisk kommunikasjon (Grunig og Hunt 1984) har som mål å oppnå gjensidig forståelse og læring. Noen ganger når vi forstår hverandre bedre forstår vi hvorfor vi er uenige og kan lære noe av hverandre. Når man er fastlåst i sine standpunkter kan toveis symmetrisk kommunikasjon låse opp situasjonen. Målet er god kommunikasjon og Argyris & Schön (1996) har etablert kriterier for god kommunikasjon. I bildet under ser vi "The mutual Learning Model" utviklet av Konsulentfirmaet Action Design sammen med Argyris og Schön:
Den viser at hvis vi er villige til å dele informasjon, innrømme at vi ikke forstår og ha tro på den andre sine synspunkter vil vi ha noe å lære. Dette er viktig på en foreldresamtale. Det er ingen poeng i å avvise foreldre som har andre meninger enn oss. Vi må heller ta innover at dette er et bilde denne foreldren har og du må heller spørre hvorfor, og si hvorfor du mener noe annet. Vis at dette kan vi diskutere i et forsøk på å komme frem til kjernen av problemet som kan ha en mulig løsning.
Bruker vi en slik modell når vi møter foreldre som vil klage vil det være økt sannsynlighet for at det vil føre til en klarere kommunikasjon. Mye viktigere å være løsningsorientert enn problemorientert.
Verktøy som kan brukes i slike situasjoner er slutningsstigen ("ladder of inference")
(Berg 2007, 160-161).
Hvis vi tar utgangspunktet i at foreldrene sier noe negativt som for eksempel at en lærer fungerer dårlig. Da legger vi til egne meninger, jeg tenker: Kan ikke være mulig, ingen andre har sagt noe? Foreldrene tenker på en eksakt situasjon dagen før der han ikke klarte å hjelpe deres datter. Vi legger til meninger og resonnerer steg for steg. Trekker konklusjoner. Da er det viktig at vi reflekterer over hvilke verdier som påvirker vår tenkning. Har vi et åpent sinn og retter vår oppmerksomhet mot faktiske data eller er det våre meninger og antagelser som gjør at vi trekker feil konklusjoner? Når vi blir konfrontert med andres tvilsomme konklusjoner må vi be dem klatre ned på sin stige og klargjøre hvordan de tenker, slik at vi blir enige om hva som er relevante data og hva som ikke er det.
Målet er gjensidig læring og da lytter vi til svar og ønsker å komme frem til gjensidig respekt og forståelse. Dette gir et solid grunnlag for beslutninger og forpliktelser.
Dette er metoder som kan brukes for å løse mange ulike kommunikasjonsutfordringer som oppstår i hverdagen. Vi må bli bevisste at bak mange utsagn ligger meninger og antakelser som forklarer hvorfor ting blir sagt. Hvis vi får frem disse vil vi mest sannsynlig forstå hverandre bedre om vi ikke blir enige.
![]() |
| Bilde 3 "The mutual Learning Model" |
Den viser at hvis vi er villige til å dele informasjon, innrømme at vi ikke forstår og ha tro på den andre sine synspunkter vil vi ha noe å lære. Dette er viktig på en foreldresamtale. Det er ingen poeng i å avvise foreldre som har andre meninger enn oss. Vi må heller ta innover at dette er et bilde denne foreldren har og du må heller spørre hvorfor, og si hvorfor du mener noe annet. Vis at dette kan vi diskutere i et forsøk på å komme frem til kjernen av problemet som kan ha en mulig løsning.
Bruker vi en slik modell når vi møter foreldre som vil klage vil det være økt sannsynlighet for at det vil føre til en klarere kommunikasjon. Mye viktigere å være løsningsorientert enn problemorientert.
"Ladder of interference"
(Berg 2007, 160-161).
![]() |
| Bilde 4: Slutningsstigen |
Målet er gjensidig læring og da lytter vi til svar og ønsker å komme frem til gjensidig respekt og forståelse. Dette gir et solid grunnlag for beslutninger og forpliktelser.
Dette er metoder som kan brukes for å løse mange ulike kommunikasjonsutfordringer som oppstår i hverdagen. Vi må bli bevisste at bak mange utsagn ligger meninger og antakelser som forklarer hvorfor ting blir sagt. Hvis vi får frem disse vil vi mest sannsynlig forstå hverandre bedre om vi ikke blir enige.
Kilder:
Bøker:
Argyris, C., & Schön, D. A. (1978). Organizational learning: A Theory of Action Perspective. Reading, MA: Addison-Wesley Publishong Company.
Argyris, C., & Schön, D. A. (1996). Organizational Learning II: Theory, Method and Practice. Reading, MA: Addison-Wesley Publishing Company.
Berg, R. W. (2013). Kommunikasjon som fremmer læring. I P. S. Brønn, & J. K. Arnulf (Red.), Kommunikasjon for ledere og organisasjoner (s. 381). Bergen: Fagbokforlaget.
Nettsider:
Lovdata: Hentet Mars 12 2015. Opplæringsloven.https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1
Lovdata Hentet Mars 12 2015 Foreskrift til opplæringsloven https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_22#KAPITTEL_22
Regjeringen: Hentet Mars 12 2015 Stortingsmelding nr.31 Kvalitet i skolen https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-31-2007-2008-/id516853/?docId=STM200720080031000DDDEPIS&ch=1&q=
Lovdata Hentet Mars 12 2015 Foreskrift til opplæringsloven https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_22#KAPITTEL_22
Regjeringen: Hentet Mars 12 2015 Stortingsmelding nr.31 Kvalitet i skolen https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-31-2007-2008-/id516853/?docId=STM200720080031000DDDEPIS&ch=1&q=
Wikipedia: Hentet Mars 12 2015:
John Hattie http://no.wikipedia.org/wiki/John_Hattie
Kommunikasjon http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon
Non-verbal communication http://en.wikipedia.org/wiki/Nonverbal_communication
Bilder:
Bilde 1"Samarbeid" og 2 "Samtale": Privat Bente Olseth
Bilde 3"The mutual Learning Model" : Høgberg, Hilde Fredheim (2014, Mai 23) Hva er god kommunikasjon?. Hentet Mars 13, 2015 fra Alletiderskommunikasjon.no https://www.google.no/search?q=Gjensidig+l%C3%A6rings-modellen++modell2+fra+action+Design&biw=1920&bih=971&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=RqYCVYiLL4b4UL3yg-gH&ved=0CAYQ_AUoAQ#tbm=isch&q=Gjensidig+l%C3%A6rings-modellen++modell+2&imgrc=gnXLQ2XWWIx1bM%253A%3BMDlIJMiTdt_HUM%3Bhttp%253A%252F%252Fi2.wp.com%252Fwww.alletiderskommunikasjon.no%252Fwp-content%252Fuploads%252F2014%252F05%252Fgjensidiglaeringsmodell.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.alletiderskommunikasjon.no%252F2014%252F05%252Fhva-er-god-kommunikasjon%252F%3B900%3B243
Bilde 4 Slutningsstigen : Igens, Eirik Lysbilder Samspill: Å arbeide sammen med andre http://slideplayer.no/slide/1946232/
Film:
Utdanningsetaten i Oslo i samarbeid med Oslo kommunale foreldreutvalg.
Elever på Medier og kommunikasjon vg2 ved Bjørnholt videregående skole (27.juni 2012)
Skole/hjem-samarbeid, om å engasjere seg som forelder. Hentet Mars 13 2015 fra Youtube.com.
Elever på Medier og kommunikasjon vg2 ved Bjørnholt videregående skole (27.juni 2012)
Skole/hjem-samarbeid, om å engasjere seg som forelder. Hentet Mars 13 2015 fra Youtube.com.
https://www.youtube.com/watch?v=8eWGons7J1I


Fin vinkling du har på i innlegget. Helt enig i av foreldresamarbeid er svært viktig i videregående skole. På min avdeling jobber vi mye med å få ett nært og godt forhold til foreldrene/hjemmet. Vi har lyktes med å bruke MMS der foreldrene får bilde av ungdomen i situasjoner som viser engasjement/konsentrasjon/glede/trivsel eller det vi ønsker å formidle. Foreldrene gir gode tilbakemeldinger på det.
SvarSlettFilmsnutten "små ting gjør en forskjell" var god. Hva med å vise den på foreldremøte?
Lykke til med blogging, Bente :-)
Takk for gode tips med MMS og filmen på foreldremøtene :-) Lykke til du og :-)
SvarSlett